Professor Johanna Olweus; MD, PhD (Foto: Line Møller)

Johanna Olweus er leder for Gruppe for gruppen for eksperimentell immunterapi. Hennes forskningsprosjekt er noe av det viktigste som skjer innenfor utviklingen av nye behandlingsmetoder. Men hva tenker hun selv om forskningen sin og hvilken betydning dette har for utviklingen av livsviktig kreftbehandling.

Hva mener vi med immunterapi og hvordan kan forskere bruke kroppens egne celler i behandlingen av kreft?

– Immunterapi er en type behandling som benytter seg av immunsystemet for å drepe kreftceller. Eksempler på immunterapi som er blitt en del av standard behandling av kreftpasienter de siste 10 årene er såkalt sjekkpunkthemming og CAR-T celleterapi. Ved sjekkpunkthemming blokkeres molekyler på immunceller (såkalte T celler) som hemmer deres aktivitet ved hjelp av antistoffer, slik at de blir i stand til å drepe kreftceller, og denne behandlingen er spesielt effektiv ved føflekk-kreft. CAR-T celleterapi kan kurere pasienter med visse former for akutt leukemi (blodkreft) og lymfekreft. Ved denne behandlingen modifiseres pasientens T celler genetisk i laboratoriet på en måte som programmerer dem til å oppsøke og drepe kreftcellene, før de gis tilbake til pasienten. På denne måten utstyres immuncellene til pasienten med egenskaper de ikke hadde naturlig, egenskaper som gjør dem i stand til å kurere kreften.

Hvilke resultater har dette gitt? 

– Immunterapi er det viktigste som har skjedd innen kreftbehandling det siste tiåret. CAR-T celleterapi har revolusjonert behandlingen av lymfatisk leukemi av B-celletype, som er den hyppigste kreftformen hos barn og unge. Behandlingen kan kurere en stor andel av barn og unge med denne krefttypen som ikke blir friske etter behandling med cellegift, og som det tidligere ikke fantes håp for. CAR-T celleterapi kan også kurere mange pasienter med lymfekreft av B-celletype. Denne kreftformen rammer i regel voksne/eldre. Sjekkpunkthemming har gitt fantastiske resultater ved behandling av føflekk-kreft med spredning, pasienter som tidligere kun hadde kort tid igjen å leve, og kan i en del tilfeller kurere pasienten. Behandlingen kan også forlenge livet til mange pasienter med en del andre kreftformer som ikke kan behandles med kirurgi, som lungekreft, blærekreft og nyrekreft.

Hva er målet for studien dere nå skal jobbe med og hvorfor er dette så viktig?

– Vi har utviklet en immun-genterapi som har potensiale for å kunne kurere pasienter med lymfatisk leukemi som ikke kan kureres i dag. Det gjelder ca 60% av pasientene med B-celleleukemi som behandles med CAR 19 T celler, og som får tilbakefall og dør av sin sykdom. Og det gjelder pasienter med lymfatisk leukemi av T celletype som ikke kan kureres med cellegift. For disse pasientene finnes det ingen etablert immunterapi i dag. Vi har vist at denne behandlingen kan kurere mus med leukemi, og nå har vi planer for å prøve ut behandlingen hos pasienter.

Internasjonalt satses det store økonomiske ressurser på å utvikle nye behandlingsmetoder. Hvorfor trenger forskerne så mye penger? 

– Laboratorieforskning er svært dyr og det tar mange år å utvikle en ny behandling, der flertallet av nye konsepter forkastes underveis før man finner noe som er lovende. Men det som er virkelig kostbart er å prøve ut ny behandling for første gang i mennesker, og det gjelder særlig immun-genterapi. For eksempel koster det mange millioner å produsere virus som benyttes for å overføre de terapeutiske genene som pasientens immunceller skal utstyres med i laboratoriet. I tillegg må det et helt team til for å produsere de genmodifiserte T cellene i dyre spesiallaboratorier. Genmodifiserte immunceller utgjør et helt nytt behandlingsprinsipp, og i framtiden forventer vi at kostnadene vil reduseres dramatisk og at det også vil ta langt kortere tid å få et nytt terapeutisk molekyl fra laboratoriet helt fram til pasienten.

Hvilke muligheter kan dette gi for behandlingen av kreft i fremtiden?

– CAR-T celleterapi har vist potensialet genmodifiserte immunceller har for å kurere kreft. Immuncellene programmeres genetisk ved at de utstyres med et såkalt CAR molekyl som kan gjenkjenne målmolekylet CD19, som bare finnes på B-celler (cellene som leukemi og lymfekreft av B celletype utgår fra). Den store utfordringen er imidlertid at kreftceller er like forskjellige som våre normale celler. Behandlingen må derfor «skreddersys» for hver krefttype. Hvis man skal få en tilsvarende effektiv behandling for andre kreftformer (som CAR19 T celleterapi) må man altså finne behandlingsmål som er unike for hver kreftform. Tilsvarende må man finne terapeutiske molekyler som immuncellene kan utstyres med som gjør dem i stand til å gjenkjenne behandlingsmålet på kreftcellene.

– Vår forskningsgruppe og andre forskningsmiljøer verden over arbeider med å finne nye behandlingsmål og terapeutiske molekyler som kan gjenkjenne dem for framtidig immunterapi med genmodifiserte immunceller. Dette gir håp for det store flertallet av pasienter med kreft med spredning, som det ikke finnes effektiv behandling for i dag.